Poliklinisk oppfølging etter utskrivelse: Slik unngår du dobbeltkoding
Pasienten ligger på hjerteavdelingen med gjennomgått hjerteinfarkt (I21.9), får stent og utskrives med kontrolltime på poliklinikken om tre uker. Der møter hun til oppfølging. Hvordan koder du det uten å sabotere DRG-systemet?
Her strubler mange. Oppfølgingsbesøket skal kodes som en helt egen kontakt med omsorgsnivå 3 (poliklinisk konsultasjon), ikke som del av innleggelsen. Det er den viktigste regelen.
Registrer som egen kontakt, ikke som innleggelse
Når pasienten møter til poliklinisk oppfølging, lager du en ny kontaktregistrering. Den er finansielt og administrativt atskilt fra døgnoppholdet. Poliklinisk koding avregnes via ISF-takster, mens innleggelsen allerede er fakturert via DRG. Dermed unngår du dobbeltkoding og får riktig refusjon.
Hovedregelen er enkel: en konsultasjon per pasient, tid og sted. Hvis du har flere tverrfaglige samtidige konsultasjoner samme dag, registreres de separat, men de påvirker ikke DRG-inntektene fra dagen før.
Hva med Z09 og Z03?
Z09-koder brukes for planlagt oppfølging etter fullført behandling. Men når pasienten fortsatt får hjertemedisinering justert eller har pågående behandling, skal du kode den aktuelle diagnosen i stedet. Hvis hun behandles for depressiv episode (F32.1) eller diabetes type 2 (E11.9), blir det hovedtilstanden på kontakten.
Z03-koder (medisinsk observasjon og vurdering) skal du unngå som hovedtilstand ved polikliniske kontakter. Det fører til feil gruppering (923O) og ødelegger statistikken.
Praktisk eksempel
Pasienten kommer tre uker etter hjerteinfarkt. Du vurderer henne, justerer betablokker, og hun skal videre til rehabilitering. Da koder du I21.9 som hovedtilstand på den polikliniske kontakten, ikke Z09. Det gjenspeiler at hun fortsatt har pågående behandling for hjertesykdommen.
Et år senere er det annerledes. Kommer hun da for rutinekontroll uten endringer i behandlingen, kan Z09 være aktuelt.